Tull i pan eller ei?

Jeg har sittet og sydd litt i kveld. Men jeg vet ikke helt hva jeg vil videre med skjørtet. Det er ikke ferdig (eller strøket, noe t-skjorta heller ikke er, så prøv å se bort fra det). Men jeg lurer altså på om jeg skal sy det ferdig som et tulipan skjørt eller inspirert av dette (bare med lavere liv enn avbildet der, altså). Hm.









En digresjon, men ups, så lang enden på beltet ble, ser jeg. Det er egentlig et herrebelte, så jeg pleier å knyte det litt mer opp enn her.

I det blå

Et av mine favorittmøbler er et bord mannen min har fikset på og jeg har malt. Vi følte oss skikkelig ovenpå da vi prutet det ned til noen tiere på et kaotisk marked i fjor. Mannen min kappet det til, fjernet én av klaffene, satte hjul på to av beina og håndtak på den ene siden. Tada - et avlastningsbord! Det står på kjøkkenet, og kan enkelt trilles inn på ekstrarommet når vi vil ha mer plass.

Det beste av alt er jo den blå fargen, og jeg tar meg stadig i å sette eller legge ting på det som er fint mot det blå. Det minner meg om den gangen jeg hadde flaskegrønt kjøkken, og hvor godt humør jeg ble av det.

Variasjoner over kirsebær

I kveld har jeg spist kirsebær med en akkurat passe stor favorittgjeng fra Bergen, akkopagnert av fioler i sol.

Se mine kjoler

Jeg har ryddet i klesskapet mitt i dag, og plutselig var soverommet en blomstereng. Kjoler, skjørt og bluser i skjønn forening. Et par utsnitt av kaoset:










Jeg registrerer også at garderoben begynner å bli farlig rosa... Jeg som ikke pleide å drive med den slags.

Reiseprosjekt

Jeg reiser på ferie om en uke. En hel uke på stranda kan bli litt i heftigste laget for meg, og jeg tror ikke selv Knausgård kan redde meg fra den. Jeg er altså ingen stor strandløve (men jeg trives desto bedre i vannet). Etter inspirasjon herfra, fant jeg ut at hekling av et nett må være det perfekte prosjektet "to go" i sommer. Greit å ta med seg rundt og ingen skarpe gjenstander som kan bli stjålet av skumle sikkerhetskontrollører.

Og så fant jeg oppskriften på dette i en bok jeg har:






Ettersom jeg nå merker tyngden av forpliktelsen fra denne bloggen, skal jeg trofast melde tilbake når jeg har fått i stand mitt eget eksemplar (som for øvrig kommer til å ligne mer på det i linken enn i bildet rett over).

Farvel knutemor

Jeg er ikke blant de aller mest strukturerte, men orden i sakene gir meg likevel ro i sjelen. Mannen min stoler på meg når det gjelder så mangt, men boringen vil han helst ha full kontroll på selv (jeg jobber med saken). Derfor var gleden stor da jeg endelig husket å få ham til å henge opp den innkjøpte knaggen på siden av garderobeskapet. Så nå; ikke mer ball i de lange kjedene.






Bør vel kanskje også innrømme at dette bare er ca. halvparten av samlingen - resten glemte jeg å henge opp da jeg tok bildet.

Barns ben

Nå må jeg i gang med skrytinga, merker jeg. Her er nemlig mitt siste i utgangspunktet halvferdige strikkeprosjekt, som ble ferdigstilt for noen uker siden, sikkert tre år etter at det ble påbegynt.




Gjett om jeg var glad. Selv om jeg i tråd med mitt naive blikk, ser ut som et barn i dem.

Her koser de seg forresten sammen med storebrødrene sine. Den eneste gangen jeg har laget noe matchende til mannen, bare så det er sagt. Se så rare de ser ut uten fot da. Men for de som ikke har strikket sokker før, så betyr det smale "skaftet" (hva heter det egentlig?) at de sitter godt på leggen.

Med kjetting fra Jernia

=> et kjede!






Med binders som smykkelås, av alle ting.

En kopp rosa

Jeg liker å surfe med albuene på kjøkkenbenken, mens jeg smugtitter på folk som venter på bussen. Radioen er som alltid på. I minst ett rom.

For det første...

...burde jeg sikkert rydde opp i gamle synder før jeg starter på noe nytt, men jeg vet ikke om jeg vil. Kjedelig å ha halvferdige ting liggende, men enda kjedeligere å la være å lage noe nytt fordi man gnages av samvittigheten for det gamle. Så, her er mine synder til spott og spe. Den grålilla strikkejakken vet jeg imidlertid med sikkerhet at jeg kommer til å gjøre ferdig, fordi det bare vil ha vært for dumt å strikke hele greia med tynne pinner i alpakka nesten ferdig, og så gi seg. Det eneste er at jeg nå forbinder den med jobb, siden jeg har strikket en del på den under bordet på noen kurs jeg har deltatt på.

Det turkisblå sjalet har jeg mistet oppskriften på, kjolen i lilla chiffon var så kjedelig å tegne opp og klippe at jeg ikke en gang orker tanken på å sy den, de gråblå pulsvarmerne er jeg lei av å se på og den beige heklesaken husker jeg ikke en gang hva skulle bli.

Men alt i alt, langt bedre enn fryktet.