Barns ben

Nå må jeg i gang med skrytinga, merker jeg. Her er nemlig mitt siste i utgangspunktet halvferdige strikkeprosjekt, som ble ferdigstilt for noen uker siden, sikkert tre år etter at det ble påbegynt.




Gjett om jeg var glad. Selv om jeg i tråd med mitt naive blikk, ser ut som et barn i dem.

Her koser de seg forresten sammen med storebrødrene sine. Den eneste gangen jeg har laget noe matchende til mannen, bare så det er sagt. Se så rare de ser ut uten fot da. Men for de som ikke har strikket sokker før, så betyr det smale "skaftet" (hva heter det egentlig?) at de sitter godt på leggen.