...burde jeg sikkert rydde opp i gamle synder før jeg starter på noe nytt, men jeg vet ikke om jeg vil. Kjedelig å ha halvferdige ting liggende, men enda kjedeligere å la være å lage noe nytt fordi man gnages av samvittigheten for det gamle. Så, her er mine synder til spott og spe. Den grålilla strikkejakken vet jeg imidlertid med sikkerhet at jeg kommer til å gjøre ferdig, fordi det bare vil ha vært for dumt å strikke hele greia med tynne pinner i alpakka nesten ferdig, og så gi seg. Det eneste er at jeg nå forbinder den med jobb, siden jeg har strikket en del på den under bordet på noen kurs jeg har deltatt på.
Det turkisblå sjalet har jeg mistet oppskriften på, kjolen i lilla chiffon var så kjedelig å tegne opp og klippe at jeg ikke en gang orker tanken på å sy den, de gråblå pulsvarmerne er jeg lei av å se på og den beige heklesaken husker jeg ikke en gang hva skulle bli.
Men alt i alt, langt bedre enn fryktet.
Haha, slipper stemplet skryteblogg når du starter med å presentere alle uferdige prosjekter ;)
SvarSlettHerlig førsteinnlegg! Der la du listen akkurat høyt nok til at jeg kan stikke innom her for å se hva som foregår og hva du lager uten å få prestasjonsangst. Selv er jeg sørgelig klar over hvor flink jeg er til å ikke gjøre meg helt ferdig med ting - og har lært meg en teknikk som rett og slett er å tvinge meg selv til de siste avsluttende arbeidene. Det som forundrer meg mest, er ikke at jeg noen ganger har den nødvendige viljestyrken til å fullføre, men heller at det faktisk er fysisk ubehagelig å tvinge meg selv til å fullføre. Merkelige greier.
SvarSlettJeg gleder med til å følge med i bloggen din, og lover å komme med oppmuntrende tilrop når du har behov for det, og med beundrende kommentarer når du har behov for det.
Wuhu, kommentarer! I min egen blogg! :juhu:
SvarSlettLena: Hehe, lurt ikke sant, starte med selvdissing, sånn at den kommende diggingen blir mer spiselig?
Og helenes hus: Jeg kjenner det veldig godt igjen! Fysisk vondt er stikkordet. Jeg banner aldri høyt, men inni meg kan det koke. Hvis det er en veldig god grunn til at prosjektet i utgangspunktet ble halvferdig, spesielt. Men jeg har faktisk godt erfaring med å grave fram halvferdige prosjekter, ta noen snarveier, og gi dem til min bestemor i gave. Hun elsker alt jeg lager, inkl. duker hvor det egentlig burde vært brodert dobbelt så mange blomster...
Apropos det, så innser jeg at jeg gjør lurt i å legge brodering på hylla foreløpig. Snakk om å lage halvferdige prosjekter for seg selv. Men broderte detaljer på en veske f.eks, kan jo gå an.
Ellers; godt å vite at jeg har en heiagjeng;)